torsdag 3. mai 2012

Mammablogger

Jeg er en mamma!
Jeg blogger!
Jeg er en mammablogger.
Det er det eneste jeg har til
felles med de andre bloggende mammaene.

Mammablogger, et diskutabelt tema
Bloggingen blir diskutert!
Og godt er det !!!

Er "Bloggen" dagens glansbilde,
hvor vinduet ut mot verden viser
små adelige barn som vokser opp
i et perfekt møblert og støvfritt hjem?
De hjem hvor rett ting er på rett plass?
Beskriver blogglandia 
en utopi av vår verden?
Den perfekte verden!!
Det hevder Trude Ringheim
i Dagbladets Magasinet den 14. april.

Hun diskuterer hvor virklighetsnær bloggingen blir,
og hvilken rolle barnet får i denne sosiale medieformen.
Hun trekker frem foreldre som legger ut kilometer med
bilder og milevis med sitater av de yndige små.
De små som ikke er i stand til å sette egne grenser.
Noe hun understreker med at hun mener at
barna skal få lov til å iscenesette seg selv.
Det når de er gamle nok.
De skal kunne velge hva verden skal vite og se.
Hun debaterer viktige elementer, spør du meg!

I pausen i dag så diskuterte vi Knausgaard  og bøkene hans.
Elsket og hatet!
Min Kamp!!
Hans kamp, sett med hans øyne og fra hans synsvinklet!
Han har vært fri til å velge hva verden skal vite.
Han har vært fri til å gjøre om historien til noe eget,
- sitt eget!
Han har vært ressigøren.
Noe leserne, familiemedlemmer og andre
innvolverte må tenke på,
når historien blir fortalt. 
Gjennom to og halvt tusen sider med hans ord.
Den subjektive utvelgelse av hva som blir fortalt.
Vi kan like det eller ikke.

Slik ser jeg at  mammabloggere har det også.
De velger ut
og beskriver
et selektivt
lite utvalg
av sin verden
og sin hverdag!

De mammabloggene jeg besøker til vanlig,
har lite av jåleri og markedsføring av barna sine.
Jeg liker å titte innom de som forteller gjenkjennende historier,
har små snutter om trivialiteter og som kommer med tips og ideer.
Mange gjør det!!
Jeg opplever at de har tatt et valg.
De er kritiske
til hva de legger ut av både informasjon og bilder.
Jeg opplever at de mestrer balansegangen
og gir den lille informasjonen som gjør blogggen personlig.
Det er de jeg liker!
Ta en titt på Pias verden,
Bustenellik og Livets små underfundigheter.
Et bittelite knippe av mange, mange bloggere,
som klarer balansegangen med glans. 

Og med det så sier jeg ikke at det er en del mammaer
og bloggere innenfor også andre kategorier som
bruker bloggen til å beskrive det perfekte.
Noe de har fullstendig rett til.
For bloggen er nok et fristed for mange mødre,
Bloggen er en del av mødre sin sosial arena,
Deres stemme kan bli hørt.
Det om og når det passer for leserne.
Og Bloggeren har tatt sitt subjektive valg.
Så derfor spiller både besøkstall og tilbakemeldinger en rolle.
Gjennom de blir man en del av noe.

I det Petrinske hjem har vi tatt et valg.
Vi ønsker ikke å legge ut bilder av barna i huset
uten at barnet selv har samtykket.
Så minsten er det få bilder av hvor du kan se ansiktet hans.
Vi har bestemt at det som legges ut kan være personlig,
men at vi setter grense for det vi mener er veldig privat.

Og vi har tatt bestemmelsen med vår bakgrunn i våre erfaringer med at
 unge mennesker legger ut bilder av bekjente og venner,
det uten samtykke eller redigering.
Alle liker ikke å bli sett av venners venner.
Alle liker ikke å få siste fest markedsført for familie og ukjente.
Alle liker ikke det samme. 
Derfor har vi tatt vårt valg.

Hva jeg kommer til å fylle bloggen med,
hvor privat den blir
og hvor mange bilder som kommer .
Det vil tiden vise.
Det som blir markedsført
har gjennomgått en subjektiv
vurdring om det er greit eller ikke.

Så dermed heier jeg på Trude Ringheim sin kronikk,
det får oss til å stoppe opp og tenke.
og jeg heier på alle Mammabloggerne
som har vurdert og valgt!

Petrine :)


By the way:

Hva er perfekt ?
Hos oss handler det om glade dager,
om felles opplevelser
og nok struktur og orden på hjem, økonomi og avtaler
til at dagene flyter.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Legg inn en kommentar